Kodenavn: Operasjon Asfalt

Det foregår et våpenkappløp uten like. Vi befinner oss under den kalde krigen. Russerne får atombomben i 1949. Norge blir medlem av NATO. Kommunistfrykten er stor både i verden og vesle Norge som deler grense med den sultne stormakten.

Sommeren 1951 besluttes det i et hastevedtak fra den norske regjeringen: Krigsfangergraver over hele landet skal graves opp og samles i en felles grav. Fra nord til sør skal arbeidet føres, men protestene bygger seg opp grav for grav. Arbeidet starter og ender i nord. Men historiene til de berørerte gjør ikke det.

"Kodenavn: Operasjon Asfalt" gir liv til båndene som ble knyttet mellom mennesker i en tid preget av motstand og redning. Forestillingen skaper et levende bilde av å stå sammen i møte med utfordringer og urettferdighet.

Foto: Yngvild Keilen

Manusforfatter og medvirkende, Stein Elvestad om stykket

Kodenavn: Operasjon Asfalt er en historie om menneskeskjebner: kjebnen til de som ble tatt til fange på østfronten, sendt nord for å bygge Hitlers Norge og dø. Det er historien til de etterlatte som sitter igjen og lurer på hvor deres nære og kjære ble av. Hvorfor kom de aldri hjem? Det er historien til de som jobbet under operasjonen i 1951. De som var på båtene, de som var med å grave opp lemningene. De som jobba på Tjøtta for å grave de store fellesgravene. Og det er historien min, og hvordan jeg ble kjent med Ragnar Selnes og arbeidet vårt med å grave i historien å spore opp dagens etterkommere i Russland.

Fullt intervju leser du her.

En 5 timer lang teaterbegivenhet

Gjør deg klar for en novemberkveld uten sidestykke! En fem timer lang teaterbegivenhet inspirert av aksjonen «Operasjon Asfalt» under den kalde krigen og de menneskelige historiene som ble veid mot frykten for russisk spionasje.

Det blir lagt inn pauser og tid til et måltid.

Denne store oppsetningen er den siste på programmet til avtroppende teatersjef Birgitte Strid.

Historisk bakteppe

Operasjon Asfalt var navnet på en aksjon som gikk ut på å flytte levninger etter sovjetiske krigsfanger til et felles krigsgravsted på Tjøtta på Helgelandskysten.

Rundt 13 000 sovjetiske krigsfanger døde i Norge under andre verdenskrig. Opprinnelig ble de gravlagt på mange ulike plasser, men i 1951 vedtok norske myndigheter et hastevedtak for at alle skulle flyttes til Tjøtta. Flyttingen skjedde under den kalde krigen, og hovedmotivasjonen var frykten for russisk spionasje.