I oktober 2005 gikk Nordland Teater fra å være leietakere til å bli eier av sitt eget bygg skapt for teater. Etter rundt 25 år med pappesker, trange kår og stadige kollisjoner med kinoen, fikk vi endelig et hus med ordentlige arbeidsforhold, egne verksteder og scener.

Bak dette lå nesten like mange år med utredning, diskusjon og visjoner. Innbyggerne i jernverksbyen kjente sin besøkelsestid. Engasjementet var stort.

Men denne historien er langt mer enn lokal begeistring. Nordland Teater ble etablert i 1979 som et regionalt teater, som del av 1970-tallets satsing på regionteatre i Norge. Regionteatermodellen vokste fram da staten ønsket at scenekunst skulle nå ut til folk langt utenfor de store byene. I 1977 ble det vedtatt at Nordlands region­teater skulle ha base i Mo i Rana, med krav om eget bygg som en forutsetning for teateret her.

I dag feirer vi ikke bare et bygg som fremdeles står støtt midt i Mo i Rana, men alt som har vokst ut av det: mennesker, opplevelser, historier og et scenekunstmiljø som strekker seg over hele fylket.

Et hus med historier i veggene

Jeg begynte ved Nordland Teater lenge etter at dørene ble åpnet for første gang, men følelsen av stolthet og tilhørighet er fortsatt i huset. I gangene henger minnene tett, men også fortellingene om alt som har skjedd siden – om folk som har spilt, malt, sydd og spikret teater til live her nord.

For huset rommer så mye mer enn scener, verksteder og rekvisitter. Det rommer historier, relasjoner og erfaringer. Og selv om jeg ikke var med da nøklene ble overlevert, så føles det litt som å ha kommet heim.

Fra produksjon til møteplass

Nordland Teater ble etablert i 1979 med ett tydelig oppdrag: å bringe profesjonell scenekunst ut til hele Nordland. Det oppdraget står like sterkt i dag.

Basen vår er i Mo i Rana, her starter alt. I verkstedene, på møterommene, systua og scenene våre: Hovedscena, Blackboxen og Teaterkafeen. I tillegg har vi Rugakassa, der barn og ungdom øver og mange får sitt første møte med scenekunsten. Fra første idé til ferdig forestilling jobber hele huset side om side for å finne det som snakker direkte til publikum.

Huset rommer stor fagkompetanse. Mennesker med erfaring og spesialkunnskap skaper profesjonell scenekunst her nord. I en tid der det ofte snakkes om mangel på kompetanse i regionen, står Nordland Teater som et levende bevis på at den finnes og at den stadig utvikles.

I dag skjer mye av kulturen foran skjermer, alene. Derfor betyr de fysiske møtene mer enn noen gang. Teaterhuset minner oss på verdien av å være sammen. Kultur opplevd i samme rom er balsam for både sjel og kropp.

Selv om Mo i Rana er hjemmet vårt, er det aldri endestasjonen. Det vi skaper her, skal videre ut til publikum i hele fylket. Samtidig vil vi at huset skal være et levende samlingspunkt, med på å bygge identitet og stolthet, tett på kunsten og tett på folk.

Mellom mennesker

Mye av markedsjobben handler om å lytte, formidle og skape forbindelser mellom teateret og publikum, mellom kunsten og hverdagen. Vi vil at alle skal føle seg heime, uavhengig av hvem de er eller hvor de kommer fra.

Det er interessant å høre hvordan folk snakker om oss, hva som engasjerer, og hvor vi kanskje ikke treffer. Hva får folk til å komme, og hva gjør at noen går forbi? Tilbakemeldingene bruker vi til å tilrettelegge og styrke opplevelsen, fra første møte til siste applaus.

Like fascinerende er det å se hvordan barn lar seg oppsluke av teater, hvordan fantasien tar over der skjermene ikke rekker inn. Og når voksne blir påvirket både kroppslig og følelsesmessig, kjenner jeg hvor sterkt teater faktisk virker.

Repertoaret formes av teatersjefen og de kunstneriske kreftene på huset, og vi som jobber ut mot publikum ser hvor mye det betyr når forestillingene treffer. Det er også verdifullt å høre fra dem som ikke går i teater, de minner meg på at vi har mer å gjøre.

Kultur er en del av infrastrukturen

For Mo i Rana betyr teaterhuset mye. Det minner oss på at byen ikke bare handler om alt som bygges og produseres av stål, betong og teknologi, men også om det vi bygger mellom mennesker – om alt vi opplever, deler og føler sammen.

Kultur er en del av infrastrukturen. Den binder oss sammen, skaper tilhørighet og gir rom for refleksjon og glede. Den gjør en by til et sted man vil leve, ikke bare bo og jobbe.

Når ulike erfaringer, språk og uttrykk møtes, skjer det noe med oss. Det er der kunsten får mening, og vi får påfyll som mennesker og som samfunn.

Et hus som rommer mer

I mange år har det vært snakk om at Mo i Rana burde hatt et eget kulturhus. Det har ennå ikke blitt en realitet. Likevel har vi, på mange måter, allerede et sted som fyller litt av rollen.

Nordland Teater har blitt en arena for møter mellom mennesker, kunstarter og generasjoner.

Vi har ikke alle fasilitetene et kulturhus kunne hatt, men vi har noe annet: et levende hus som er i bruk hver eneste dag. Et sted med hjerte, fagkunnskap og skaperglede, og en dør som stadig åpnes for flere.

Hvis huset ikke fantes ...

Av og til tenker jeg på hvordan det ville vært uten teaterhuset. Uten scenene våre, lyset, latteren og stillheten. Uten stedet der ungdom får stå på scena for første gang, og både barn og voksne får oppleve historier som treffer midt i hjertet.

Vi hadde kanskje hatt et sted å bo, men ikke et sted å samles slik vi gjør nå, med alt det menneskelige som teaterbygget rommer.

Nye generasjoner, nye historier

Huset er fortsatt i sine beste år. Herfra sendes historier ut i hele fylket, og hit vender mange tilbake med nye ideer, samarbeid og publikummere.

En av våre viktigste oppgaver framover er å åpne dørene enda videre. Vi ønsker at flere skal finne noe som skaper magiske øyeblikk de ikke visste de trengte. Kanskje det er latteren under Keiserlosen, spenningen i Snødronninga før jul, eller stoltheten og fellesskapet under Vinterlysfestivalen som neste år fyller 25 år.

Nordland Teater er et hus for fortellinger, gamle og nye, nære og store. Nye generasjoner finner veien hit, og nye fortellinger tar form hver uke. Historiene fortsetter å vokse, akkurat slik de skal.

💛 Takk til alle som har fylt huset med liv, latter og minner – og gratulerer med dagen