I Den stygge får en ingeniør beskjed om at han ikke kan presentere sin egen oppfinnelse, fordi han ikke ser bra nok ut. Den satiriske komedien treffer rett inn i en tid der både kropp og prestasjon stadig kan forbedres, optimaliseres – og sammenlignes.

Vi danner oss et inntrykk av mennesker på sekunder.

Et ansikt.

En kropp.

Et blikk.

Ofte før noen har sagt et eneste ord.

Men hva skjer når utseendet begynner å veie tyngre enn det vi faktisk gjør?

Det er spørsmålet som ligger under Den stygge.

Se for deg at du får beskjed om at du ikke kan presentere ditt eget arbeid.

Ikke fordi ideen din er dårlig. Ikke fordi du mangler kompetanse. Men fordi du ikke ser bra nok ut.

Den stygge er historien om ingeniøren Lette. Oppfinnelsen hans er en suksess. Ansiktet hans er det ikke. Bedriften han jobber i mener utseendet hans er et problem.

Hjemme er situasjonen annerledes.

Kona elsker ham – ikke for hvordan han ser ut, men for hvem han er. Problemet er bare at verden utenfor ikke gjør det.

Slik begynner historien om ingeniøren Lette.
Les mer om forestillingen her.

Perfeksjonens logikk

Regissør Stef De Paepe beskriver Den stygge som en skarp og nådeløs komedie om vår tids besettelse av perfeksjon.

Skjønnhet selger.

Det gjør ikke du.

– Stef De Paepe

Med få ord peker han på et ubehagelig spørsmål i vår egen tid: Hva skjer når utseende begynner å veie tyngre enn det vi faktisk gjør?

Idealene vi lever etter

Den stygge, skrevet av den tyske dramatikeren Marius von Mayenburg, handler om kroppspress, karrierejag og behovet for å passe inn i en tid der idealene stadig flytter seg.

Når Lette tyr til plastisk kirurgi, skyter karrieren fart. Samtidig tar historien om jakten på det perfekte en absurd vending.

Kroppen som prosjekt

Spørsmålene i Den stygge handler ikke bare om én ingeniør og ett ansikt. Den peker også mot en utvikling i samfunnet rundt oss.

I dag opplever mange at kroppen er blitt et prosjekt – noe som kan formes, forbedres og optimaliseres. Psykologiprofessor Ingela Lundin Kvalem ved Universitetet i Oslo har i mange år forsket på kroppsbilde. Hun peker på at når utseende i økende grad knyttes til både selvfølelse og sosial verdi, kan det også skape et sterkere press om å lykkes.

Samtidig har digitale medier forsterket sammenligningskulturen, påpeker sosiolog Willy Pedersen. Idealer for kropp, livsstil og suksess er ikke lenger noe vi møter av og til. De er tilgjengelige hele tiden.

Forskning viser også at press knyttet til kropp og utseende er en del av hverdagen for mange unge.

Kroppspress i Norge

• Mange unge opplever press knyttet til kropp og utseende
• Sosiale medier trekkes ofte fram som en viktig faktor
• Kroppsmisnøye kan øke risikoen for psykiske helseplager

Kilder:

Universitetet i Oslo, NOVA / Ungdata, Folkehelseinstituttet.

Når førsteinntrykket tar over

Vi danner oss et inntrykk av mennesker på sekunder.
Noen ganger før noen har sagt et eneste ord.

Kanskje er det nettopp derfor Den stygge treffer så ubehagelig godt.

For hva skjer når utseende begynner å telle mer enn ideene våre?
Når det første inntrykket blir viktigere enn det vi faktisk gjør?

Og når ble egentlig utseende en form for kapital?

Premiere på Nordland Teater 17. april.