Førjulens store familieforestilling på Nordland Teater tar utgangspunkt i Astrid Lindgrens fortelling om Rasmus og lofferen Oskar, men lar også loffernes egne historier få plass på scenen.

Vårt kunstneriske team har hentet inspirasjon fra fortellinger, symboler og tradisjoner fra menneskene som vandret langs norske landeveier gjennom flere generasjoner.

Lofferne var et vanlig syn fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig. De vandret fra sted til sted på jakt etter arbeid, mat og husly, og utviklet sine egne sanger, fortellinger og tegn som hjalp dem på veien.

Dette er spor vi har tatt med inn i Rasmus' reise, som gir publikum et levende møte med en kultur som en gang var en naturlig del av hverdagen i Norge. Scenografi, instrumenter, rekvisitter og kostymer er inspirert av det lofferne selv lagde, reparerte eller bar med seg på vandringen.

Resultatet er et lekent og sanselig teaterunivers der Astrid Lindgrens elskede fortelling møter levd liv fra landeveien – fortalt slik bare loffere kan.

Historiene om lofferne kan virke fjerne i dag, men mange av spørsmålene de levde med er like aktuelle. Hva betyr det å høre til? Hva gjør et sted til et hjem? Og er det mulig å finne et hjem på landeveien?

I Rasmus' tid var det vanlig at barn uten foreldre bodde på barnehjem. Når noen ønsket å adoptere et barn, kom de til barnehjemmet for å se hvem de ville ta med seg hjem. Kan du forestille deg hvordan det ville føles å håpe at noen valgte akkurat deg – og bli stående igjen når andre fikk bli med?

Det er kanskje derfor historien om Rasmus fortsatt berører oss. For uansett hvor gamle vi er, ønsker vi alle å høre til et sted, bli sett for den vi er og ha foreldre som er glad i oss.

Til forestillingen: Rasmus på loffen