Da Birgitte Strid og Terje Skonseng Naudeer begynte arbeidet med Titus Andronicus var det med krigen i Ukraina som bakteppe. Så kom 7. oktober.

Birgittes aller siste Shakespeare-stykke på Nordland Teater

– Jeg har tenkt mye på konflikten mellom Israel og Palestina. Den kommer så tett på når vi jobber med et stykke som handler om hevn, sier teatersjef Birgitte Strid.

– På nyhetene hører jeg den typen fraser som brukes i konflikten, som «menneskedyr». Det er ganske skremmende. Karakterene i stykket bruker også liknende ord om de på den andre siden av konflikten. Det er mange paralleller. Og uten å avsløre for mye, gir jo også Shakespeare oss et mulig svar igjennom goterdronningen Tamora. «Vis nåde!» ber hun, men hennes videre skjebne er samtidig et uttrykk for hvor vanskelig forsoning er

En drøm

Om få dager er det premiere på Titus Andronicus, Birgittes aller siste Shakespeare-stykke på Nordland Teater. Og hun går virkelig ut med et smell. Titus Andronicus er nemlig kjent som Shakespeares aller mest brutale stykke. Så voldsomt er det, at det aldri tidligere har vært satt opp i Norge. På Den Nationale Scene i Bergen ble forestillingen stoppet etter generalprøven, og fikk ikke premiere. Det ble isteden vist som såkalt debatteater.

Når Birgitte sørger for at norgespremieren blir en realitet på Nordland Teater, er det med Terje Skonseng Naudeer som medregissør. De har snakket så lenge om å sette opp Titus, at de ikke en gang husker hvem sin idé det var opprinnelig.

– Grunnen til at vi setter det opp, er jo først og fremst at vi mener det bør spilles! Vi har begge vært veldig opptatt av Titus, på hver vår kant, sier Terje Skonseng Naudeer.

– Det er selvfølgelig en stor drøm for oss begge å gjøre et Shakespeare-stykke som aldri har hatt premiere i Norge. Det er en mulighet vi ikke kommer til å få igjen, og for min egen del skjønte jeg at dette måtte jeg gjøre mens Birgitte fortsatt er teatersjef. Jeg vet hva som ville skjedd om jeg hadde kommet til hvilket annet teater i Norge og sagt jeg ville gjøre Titus. Det hadde uten tvil blitt et hyggelig avslag, fortsetter han og humrer.

Hevnspiral

For skuespillerne har det vært spesielt å stå på scenen i Titus etter at krigen i Gaza var et faktum. Rune Storsæther Løding spiller tittelrollen, mens Julie Sofie Reite står på scenen som hans datter Lavinia.

– Vi tar det virkelig til det ekstreme, og med den tiden vi lever i, blir dette ekstra spesielt, sier Julie.

Rune trekker også frem at det som i starten er godt og anstendig i løpet av stykket forfaller, slik at det onde nesten blir det gode.

– Titus er jo badet i et hevnmotiv. Jeg kan ikke konflikten mellom Israel og Palestina i det hele tatt, men det er vanskelig å ikke tenke på den når jeg spiller Titus, en mann som kastes ned i en hevnspiral uten like, og uten en ende. Det er uten tvil dagsaktuelt, over 400 år etterpå, så vil fremtiden vise om vi snart vil lære, sier Rune.

Hevnen rammer også Lavinia, som opplever det verste en kvinne av hennes stand kan oppleve, og så litt til. Julie sier at hun ikke kan gjøre annet enn å gå inn i den vanskelige rollen med empati og forståelse.

– Det Lavinia utsettes for løfter også et spørsmål om hva som er et drap, og hva det vil si å leve. Lavinia fratas alt som kan gjøre henne til et forhandlingskort i sin fars øyne, og dermed ser han henne endelig til slutt som et menneske. Det er veldig sterkt, sier Julie.

Komprimert

Regissørene lover en komprimert utgave av Titus Andronicus, som også er et slags konsentrat av Romerrikes fall.

– Dette er en svært visuell versjon, hvor deler av teksten er kuttet. Vi tror det ferdige resultatet kommer til å bli veldig sterkt! sier Birgitte.

– Vi må selvsagt gjøre minst et Shakespeare-stykke i 2023. Det er jo 400-årsjublieet for First Folio, sier Birgitte, og sikter til første gang 36 av Shakespeares stykker ble samlet etter hans død. First Folio ansees enda i dag som den eneste pålitelige kilden for 20 av disse stykkene.

– Titus Andronicus er et stykke med en ekstrem kraft, som krever at vi yter vårt maksimale. Forestillingen er allerede veldig bra. Nå gjenstår justeringene som skal gjøre den fantastisk. Jeg har virkelig en god magefølelse for dette, og kan nesten ikke vente med å vise det frem, sier teatersjef Birgitte Strid