Dukkedesigner og dukkemaker Grete Larssen jobber som rekvisitør og rekvisittmaker ved Nordland Teater. I forberedelsene til høstens forestilling "Mulegutten" får hun bruk for sin mer enn 20 års fartstid med dukketeaterfigurer.

Lidenskapen for dukketeateret, eller figurteateret som det nå oftere kalles, har alltid vært der. Her forteller hun om dukkemakertradisjon og teatermagi.

Men først må vi bli kjent med Mulegutten. Er han en hest?

– Jeg hadde ikke hørt om verken Mulegutten eller Øyvind Torseter før jeg ble spurt om å gjøre design på denne forestillingen.

Øyvind Torseter, som har illustrert og skrevet boken om Mulegutten, er en kritikerrost barnebokforfatter og illustratør. Den stornesede, mummiaktige hovedpersonen har fulgt Torseter i en rekke bøker. Denne gangen er fortellingen basert på "Risen som ikke hadde noe hjerte på seg" fra Asbjørnsen & Moes eventyrsamling

– I grunnen syntes jeg først dette var en rar blanding av kjente folkeeventyr og Torseters tegnede univers. Hvem er egentlig Mulegutten? Er han en hest? Nei, det kan han jo ikke være, for han HAR jo en hest. Hvorfor heter han «Mulegutten» og hvorfor ser alle seks brødrene hans ut som okser – og hva har elefanten og blekkspruten i denne historien å gjøre, egentlig?

Mange spørsmål førte Grete til biblioteket. Her lånte hun alle bøkene de hadde av Torseter og hun forstod omsider at Mulegutten hadde en helt særegen fortid.

– Bokstabelen står på verkstedet og jeg må stadig vekk ta dem fram og se på tegningene og fargene i bøkene. Slik blir jeg litt bedre kjent med dem for hver dag. Det er en fornøyelse, påpeker Larssen.

Det dukker opp en elefant, en blekksprut og naturligvis et troll i det moderne eventyret. Hvordan vil de bli framstilt?

Karakterene skal framstilles som en leken blanding av dukker, masker og skuespillere. Noen av figurene er i grenseland mellom dukker og masker, noen er i andre grenseland, som for eksempel mellom kostymer og dukker og noen har utgangspunkt i flyvende drager og oppblåsbare hagenisser. Det skal også være med noen mer trauste, klassiske dukketyper som skal skjæres i tre. Skuespillernes kropper brukes gjerne også som scenografi for mindre figurer. Alt er foreløpig relativt åpent, selv om vi er i full produksjon av dukkene, forteller Larssen.

Hva er hemligheten bak en god teaterdukke?

– Hemmeligheten er forenkling.

Min filosofi er at en teaterdukke skal kunne så lite som mulig. Men det den kan, det skal fortelle noe vesentlig om karakteren. Det gjelder også det den ikke kan. Ofte er det begrensningen som skaper magien.

Hvis en figur har for mange finesser og et veldig naturalistisk utseende, sitter man gjerne bare og ser på alle feilene. Jeg blir ofte skuffet når jeg ser figurteater der dukkene ikke gjør noe annet enn det en skuespiller kan gjøre bedre.

Hvordan blir dukkene en del av magien, da?

– Mhm.

Det å blåse liv i en teaterfigur er vanskelig. Du kan ha den mest fantastiske teaterdukken i hendene, men hvis du ikke kan projisere og uttrykke deg gjennom materialer, så er hele arbeidet med å lage dukken bortkastet. En dyktig dukkespiller, derimot, kan få en tekopp til å gråte eller en trepinne til å puste. Kunstarten er etter min mening undervurdert. Ikke alle skuespillere kan bli gode dukkespillere. Noen klarer det aldri. Det er faktisk et eget fag som krever en bestemt type musikalitet.

Det handler også om godt samarbeid. Både snekker og kostymemakere er i sving. Ofte handler det om å lage ting og effekter fra bunnen av.

– Mange av framstillingsmåtene jeg bruker for å produsere disse figurene er teknikker som jeg har lærte på skole i Praha på 90-tallet.

Jeg blir alltid så glad når jeg kan konstatere at disse gamle metodene for å framstille form og bevegelse fortsatt fungerer. Det er klassiske teknikker som involverer gips, leire, tre, papir, tekstil og luft. Denne gangen skal vi holde oss unna isopor, plast og fuskepels.

Fortell litt om regissør og scenograf?

– Niels Peter Underland som har regi og Gjermund Andresen som har scenografien på Mulegutten kjenner jeg fra før.

Gjermund og jeg har delt atelier da han var nyutdannet scenograf og jeg jobbet frilans som dukkemaker og -designer i hovedstaden. Nå er han en anerkjent scenograf som blir mye brukt både i inn- og utland.

Niels Peter og Teater Joker kjenner jeg ikke så godt, men jeg har forstått at de har en åpen form og en leken tilnærming til både rommet og måten å fortelle historien på. Både scenografien og figurene må gi muligheter og ikke for stramme rammer, slik at skuespillerne kan skape det universet som vi til slutt skal invitere publikum inn i.

Høres ut som en god plan. Kan du røpe noe av historien?

– Mulegutten legger ut på en reise for å redde brødrene sine som er gjort om til stein av et troll. Underveis får han hjelp fra blant annet en ulv og en elefant og naturligvis ei prinsesse. Så det burde gå hans vei. Slik det pleier å gjøre med helten i eventyret.

- Jeg gleder meg til å se på ungene som ser på teater.

Det er det beste jeg vet.

"Mulegutten" produseres av Nordland Teater i samarbeid med Joker Teater. Forestillingen skal på turne i Nordland til høsten.